200 års historie på 2 minutter

Av Karl Oscar Strøm

CEO, Villard & Partners AS

I år er det 200 år siden seilskipet Restauration forlot Stavanger med 52 passasjerer med kurs for USA. Dette markerte starten på den første store bølgen av norsk utvandring til Amerika, og jubileet feires på begge sider av Atlanteren i år. Det er derfor verdt å dvele litt ved de 200 årene som har gått, og hvordan de har brakt oss dit vi er i dag.

Da båten la fra kai i 1825, var den fylt av kvekere og haugianere som ble forfulgt for sin tro og sitt levesett i Norge. De søkte frihet i en ung nasjon, som selv var nær sin 50-årsdag etter å ha løsrevet seg fra Storbritannia i 1776. På denne tiden dominerte Storbritannia verdenshavene – «Britannia rules the waves». Det var bare 18 år siden flåteranet i 1807, da britene tok hele den dansk-norske flåten. Dette førte til utskriving av kongelige kaperbrev, som la grunnlaget for mange familieformuer på Sør- og Sørvestlandet – frem til Danmark mistet Norge i 1814.

Båten la ut med 52 passasjerer, men kom frem med 53 – en pike ble født underveis. Da hun fylte 50 år i 1875, hadde hun rukket å oppleve både den amerikanske borgerkrigen og innføringen av «The Homestead Act», som førte til en kraftig økning i utvandringen fra Norge til USA. Loven ga immigranter mulighet til å få opptil 160 acres land fra staten mot et lite gebyr og under visse vilkår. Dette tilsvarer ca. 650 mål, eller 650 000 kvadratmeter. Til sammenligning er det anslått at bare 2% av norske gårdsbruk er større enn dette – ikke rart tilbudet fristet mange. Norske menn og kvinner utvandret for å få jord, men også jobbmuligheter i industrien og gründervirksomhet trakk folk over havet.

Også i 1875 ble folk født, og disse ville være 50 år i 1925. I løpet av deres liv hadde verden gjennomgått enorme teknologiske endringer: biler, elektrisitet og de første flyene. New York og Chicago strakte seg mot himmelen med skyskrapere. De opplevde både nedgang og store lidelser under første verdenskrig, men også optimisme og vekst gjennom «The Roaring 20’s».

En person født i 1925 ville opplevd en barndom preget av 1930-årenes harde tider, og vært tenåring ved starten av andre verdenskrig. Kanskje for ung til å delta i krigen, men med voksenlivet perfekt timet til etterkrigs-boomen i USA og gjenoppbyggingen av Europa.

Et slikt menneske, født midt på 1920-tallet, ville vært 50 år da jeg ble født. Det gir perspektiv. Ved min fødsel var jeg bare tre 50-års «knepp» unna utvandrerbåten fra Stavanger. Nå er vi fire knepp unna. I løpet av disse 4 kneppene har anslagsvis 900.000 nordmenn utvandret til USA. Kun slått av Irland i Europa målt som andel av befolkningen. I dag er det 4,5 millioner amerikanere som oppgir å ha norsk opphav. Svært sammenlignbart med hva vi har i Norge.

Også min generasjon har opplevd store endringer. Vi fikk farge-fjernsyn, senere satellitt-TV, mobiltelefon og internett. Barne- og ungdomsårene utspilte seg under høyden av den kalde krigen, med 40 000 sovjetiske og 30 000 amerikanske atomstridshoder rettet mot hverandre. Alle skoler og større bygg hadde bomberom, og vi var forberedt på – ja, nærmest forventet – et kjernefysisk ragnarok.

Slik gikk det heldigvis ikke. Reagan sa «tear down this wall», og Gorbatsjov gjorde det. Bare to år etter at Berlinmuren falt, var Sovjetunionen oppløst. Til sammenligning har både USA og Russland i dag rundt 1700 atomstridshoder i aktiv tjeneste – en massiv nedrustning.

Fra jappetiden på slutten av 80-tallet til dotcom-boomen rundt årtusenskiftet har gode tider fulgt dårlige i aksjemarkedet. Terrorhandlinger som 9/11 og Utøya, samt en rekke kriger i Europa, Afrika og Midtøsten, har endret verdensbildet.

Så er vi her, da. Hva nå? Hver gang jeg ser overskrifter som «det har aldri vært større usikkerhet enn nå», kjenner jeg et behov for å kverulere.

Jeg brukte denne innledningen på et arrangement vi holdt i Sandnes/Stavanger denne uken. Temaet var «Bygge business i USA», og vi hadde samlet et solid panel for å diskutere dette. Mitt hovedbudskap var at endring og usikkerhet alltid har vært en del av bildet. Uansett tid er det visse steg en bedrift må ta for å lykkes i det amerikanske markedet. Disse har ikke endret seg vesentlig på de 50 eller endog 200 årene som er bak oss. Det kreves fortsatt samme innsats, og vilje til å gjøre det som trengs.

Det er gründere og bedrifter med en drøm om å vokse som driver verden fremover og skaper morgendagen våre barn skal fylle 50 år i.